Mens jeg satt og jobbet med en presentasjon her om dagen gjorde jeg et artig eksperiment. Jeg ba twitterkontaktene mine beskrive twitter med ett ord, i håp om å se noen mønstre i hva twitterbrukerne mener om det de driver på med. Det gikk sånn passe. Twitterbrukere vil jo gjerne være litt spes, så ingen ville si det samme som andre. Men mye kreativitet, det var det.

Wordle.net har en tendens til å visuelt overrepresentere det overrepresenterte. Det var ikke mer enn fem som mente det var påfyll.

Men hva ser vi ellers? Gir dette et godt bilde av hvordan du oppfatter Twitter? Kom gjerne med innspill.

Snublet over Matthew Hindman da han var på favorittpodkasten On the media for noen uker siden. Har siden lest boka hans “The Myth of Digital Democracy” og artikkelen “What Is the Online Public Sphere Good For?

Jeg liker prosjektet hans. Det er en type cut-the-crap-kynisme i måten han begrunner sin analyse med skikkelig empiri. Og det er ofte er fraværende i diskusjonen av Internetts rolle som offentlig arena for meningsbrytning.

I den viraken er det anekdotene som regjerer. Jeg lar ham oppsummere artikkelen selv:

It is bewildering—and darkly humorous—to see white, male bloggers with Ivy League degrees writing about how the Internet is empowering “ordinary citizens.” What they really mean by this is that the Internet is empowering people like themselves.

Om det ga mersmak kan du også høre hele intervjuet her.