iacobs

Jeg fortsetter å pushe Hindman

Posted in Uncategorized by iacob on oktober 29, 2009

The More Things Change, the More They Stay the Same: Online Audiences and the Paradox of Web Traffic

6 kommentarer

6 svar

Abonner på kommentarer med RSS.

  1. arnte said, on november 5, 2009 at 3:20 pm

    .. og det skjønner jeg godt! :) Forøvrig veldig fin youtube-prez (bra blandingen av film og foiler).

    Svar
  2. iacob said, on november 5, 2009 at 3:28 pm

    Enig. Også er det dels skremmende og dels fascinerende hvilket metodisk nivå man må prestere på for å se helt grunnleggende bevegelser i mediemarkedet. Her har IMK noen utfordringer?

    Svar
    • arnte said, on november 5, 2009 at 3:41 pm

      He he. Definitely! Og mange med IMK. Har forøvrig en våt drøm om å få med nettopp den typen samarbeidspartnere han har hatt. Matte, stokastisk-tallknuser-økonomigreier.. Ting jeg ikke skjønner, men tror vil kunne tilføre mye. Time will show, som Rudolf Blodstrupmoen sier.

      Svar
      • iacob said, on november 6, 2009 at 8:27 am

        Ja, jeg kjenner ikke noe mindre på det der jeg sitter. Litt provoserende hvordan han omtaler alle sine statistiske kjøringer som simple eller basic.

        Jeg er også usikker på om det er problematisk å få ut data fra isp i Norges, slik Hitwise tydeligvis gjør i Amerika.

  3. waldal said, on november 11, 2009 at 2:53 pm

    Og her er litt Hindman-kritikk…

    http://techpresident.com/blog-entry/critiquing-matthew-hindmans-myth-digital-democracy

    Svar
  4. iacob said, on november 11, 2009 at 10:45 pm

    Nei, jeg kan vel ikke annet enn å anbefale alle å lese kommentaren som Waldal lenker til.

    Jeg tror nok fortsatt at Hindman har rett i at det det foreløpige demokratiske potensialet i Internett er oversolgt.

    Men oversolgt betyr ikke at det ikke er potensial. Både blogger, twitter og resten av 2.0-kakafoniet representerer en utvidelse av offentligheten slik vi kjenner den fra kringkasting og papir. Derom er det vanskelig å være uenig. .

    Men, vi må likevel være forsiktige med å konkludere for vidløftig.

    Og uavhengig av ståsted viser både Hindman og Sifry at vi, som medieforskere står overfor spennende metodiske utfordringer i tiden som kommer. Det tror jeg vi kan enes om.

    Svar

Skriv et svar