iacobs

“Talentprogrammene er kanskje mindre groteske enn når Extreme Makeover Home Edition lager underholdning av sponsede almisser til middelklassens frafalne, men vi mener likevel at de opptrer i fåreklær.”

Med-medieviter Yngvar Kjus (@yngvark) og jeg har skrevet en kronikk om den industrien som frembringer øyeblikk som da Susan Boyle trollbandt oss alle med I dreamed a dream.

Vi argumenterer for at Susan Boyles suksess nå ikke kommer på tross av hennes noe traurige historie, men snarere på grunn av den. Programskaperne ønsker å fortelle en askepott-histiorie, slik de for noen år siden gjorde med mobiltelefonselgeren Paul Potts, og med Susan Boyle traff de en innertier.

Hele kronikken er tilgjengelig her:

http://www.dagbladet.no/2009/04/25/kultur/kronikk/debatt/susan_boyle/britains_got_talent/5913517/

Yngvar og jeg har skrevet dette sammen, men det er Yngvar som virkelig kan dette stoffet. Han holder på å ta doktorgrad på fenomenet og for en fyldigere analyse anbefaler jeg denne artikkelen.