Individualisme
Hører stadig folk mase om dette med individualismen, som liksom skal være på frammarsj. Sist ut var Radiofronts utmerkede program om massene.
Hver gang jeg hører sånt tenker jeg på denne:
Brian: Look, you’ve got it all wrong! You don’t NEED to follow ME, You don’t NEED to follow ANYBODY! You’ve got to think for yourselves! You’re ALL individuals!
The Crowd: Yes! We’re all individuals!
Brian: You’re all different!
The Crowd: Yes, we ARE all different!
Man in crowd: I’m not…
The Crowd: Shhhh!
Læreren og twittermakta – har vi ham nå?
Twitter er et artig medium med mange morsomme folk. Men noen ganger kan euforien ta overhånd.
Det siste døgnet har twitternorge kunnet klappe seg på ryggen etter å ha outet denne læreren på Moltemyr skole i Arendal.
Mannen hadde krevet flere artikler på skolens hjemmeside hvor han stilte spørsmål ved Vitenskapen, Darwin, The Big Bang og denslags.
@virrvarr skal ha vært den første som tvitret om elendigheten, men snart sto vi i kø alle sammen for å gjøre oss morsomme, kritisere eller hovere over den obsternasige læreren på sørlandet. Det ble twitterstorm. Og snart var flere journalister på saken og den endte på forsida av dagbladet. Bente Kalsnes har blogget ryddig om hva som skjedde siden.
Skolens rektor forsøkte som best han kunne å unnskylde seg, og forsikre om at skolen fulgte gjeldende læreplan. Han sørget likevel for at artiklene ble tatt ned fra skolens nettsider.
Så langt så godt. Jeg er ikke noen stor tilhenger av kreasjonisme og ej heller åpenbar vranglære i småskolen.Men i den påfølgende jublen var det flere som mente på at dette var grasrotmakt på Twitter. Da tror jeg de bør se seg om.
Per i dag er twitter i Norge et nokså marginalt fenomen målt i størrelse, men med forholdsvis solid deltakelse fra journalister og mediefolk, politikere, akademikere og teknologifolk. Ikke akkurat Joe the Plumber, med andre ord.
Det er mye kraft i sosiale medier, men kraften ligger først og fremst i hvem som deltar. Det ville nok ikke blitt det samme trøkket om den første meldingen hadde blitt lagt ut på biip.no
Det tror jeg det er viktig å huske på.
Det finnes ikke sekundærmedier
Dette med sekundærmedier har vært diskutert en stund. Mange mener at radioen er et sekundærmedie – og mange ser ut til å mene at teve er i ferd med å bli det. Men dette er av den typen populære utsagn som brer om seg uten at folk ser ut til å ha tenkt kritisk igjennom hva dette innebærer.
Og jeg mener de tar feil.
Det er godt mulig at mye av radiobruken skulle tilsi en form for sekundærstatus, og det er godt mulig at mange gjør andre ting mens teven står på, men det er likefullt en feilslutning når man stempler mediet som sekundært.
Jeg vil påstå at det ikke finnes sekundærmedier, men i stedet sekundærinnhold. Noen innholdstyper krever stor grad av konsentrasjon. Ekspempler på dette er spennende romaner, engasjerende drama, nettbankbruk, radiodokumentarer, etz.
Og på samme måte finnes det innhold som ikke krever samme grad av konsentrasjon som f.eks. nettaviser, nyhetssendinger, sitcoms, værvarslinga, sånne snakk- og musikkprogrammer på radio, MTV, Facebook (mange har sikkert hørt om facebooksofting), tabloidaviser, Grosvold, etz.
Selvfølgelig vil hva som går i de ulike kategoriene variere for den enkelte av oss, men poenget mitt står.
Det finnes ikke primær og sekundærmedier – bare ulike typer innhold som krever ulik grad av konsentrasjon og engasjement fra publikum.
skriv en kommentar